Slippdato 2. desember 2017.

Ruija

Ruija er navnet finnene brukte om Nord-Norge og betyr området der nordlyset flammer.

Bestille CD

Musikktradisjonen herfra spenner over alt fra urgammel runosangtradisjon (6), via eldre kvensk/finske folkesanger (1,7,8,10), læstadianske sanger (5) til finske slagere (2,3,4,9). Alle sanger er sunget spilt, og arrangert av Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen untatt nr 8 der Anna-Liisa Beddari og Andreas “Antti” Beddari starter sangen. Innspillingene er gjort på Skogfoss skole sommeren 2015 og i Maridalen høsten 2017.

Sporliste med smakebiter fra Ruija

1 Hyvän illan - Goder aften (Trad)
Denne tospråklige "Kärleksvisan" fra Tornedalen er av de mest levende kvensk/finsk/svenske sangene på tvers av landegrensene. Den synges både i Norge, Finland, Sverige og i Karelen på russisk side.


2 Väliaikainen - Noe som kommer og går (Matti Jurva o. Mikael Holmberg)
Her har vi feilaktig oppgitt Georg Malmstén som opphavsmann på CD'trykket. Malmstén har antagelig den mest kjente versjonen av sangen, men opphavsmannen er Matti Jurva. På youtube finnes det mange fantastiske versjoner av denne finske slageren. Vår favoritt der er nok versjonen til Tauno Palo fra 1942.


3 Kultainen nuoruus (Kullervo Linna)
Finsk slager fra 1949. Det blir allsangtilstander når vi fremfører denne for den eldre garde i Ruija. Sangens opphavsmann Kullervo Linna har fått gravert inn en strofe fra sangen på sin gravstein. ”...ei kultainen nuoruus jää unholaan...” "... den gyldne ungdommen forgår aldri ..."


4 Satumaa - Drømmeland (Unto Mononen o. T. Beddari)
Satumaa, Finlands nasjonaltango øvde vi inn og fremførte under et spilleoppdrag for Stortinget i forbindelse med at Finland feirer 100 års markering som selvstendig nasjon i 2017.

5 Armon lapset - Born av nåden (Juho Rankisen o. Terje Aronsen)
Armon lapset er antagelig den største hit'en gjennom tidene på de læstadianske forsamlingshusene og har således vært en viktig bærer av det finske språket i Ruija. Trygves Bestemor Magda Beddari (f.Smuk) sang denne og når vi fremfører den på konserter pleier vi å joike den sjøsamiske joiken "Lille Smuk" til ære for henne inne i sangen. Her i studioversjonen har vi inne i sangen tatt med en folketone fra Jamtland/Härjedalen kjent som "Visa från Rättvika". Tråkkorgelet du hører her står på Skogfoss skole og har i sin tid tjent som husorgel på Vaggetem skole.


6 Väinämöinens vakre vise (Fra kalevala o. Mikael Holmberg)
Høsten 2017 ble endelig det monumentale arbeidet med gjendiktning av hele Elias Lönnrots versjon av Kalevalas med dets 22795 verselinjer utgitt på moderne norsk. Multikunstneren og gjendikteren Mikael Holmberg sendte oss denne sangen allerede i 2015 da vi etterlyste historien om den aller første Kantele som vi ønsket å fremføre på en turné vi hadde i Troms og Finnmark. Melodien vi bruker her er en av de mest kjente variantene av urgammel ruonsang og går typisk i 5-takt. Også i Ruija har det bodd karelere fra gammelt av. Vi har tatt utgangspunkt i en melodi som folkemusikkforsker Reidar Bakke fra NTNU har funnet i Øst-Finnmark. Melodien er en enkel linje i 5-takt. Melodien finnes også i nesten nøyaktig samme form i Finnskogen og den er den mest kjente runosangvarianten i Finland. Runosang er i følge wiki en 4000 år gammel tradisjon. Her benytter vi det finske nasjonalinstrumentet Kantele som musikkarkeologene sier er et 2000 år gammelt instrument fra vår region. Selve urgitaren.

Bakgrunnen for sangen er at den store trollmannen i Kalevala, Väinämöinen, reiser med båt mot nord til Pohja. Underveis går båten på grunn på det de først tror er et skjær, men som viser seg å være en monsterdiger gjedde. Väinämöinen får tatt livet av gjedda og etter at de har lagd middag av gjeddehodet, lager Väinämöinen den aller første kantele av kjeven på gjedda. Han lager strenger av halen til Hirsi, den ondes hest, som han fester til tennene på gjeddekjeven. Det er bare Väinämöinen som klarer å få kantelen til å låte og når han spiller, stimler alle til for å lytte. Ikke bare mennesker, men også skogens dyr og fugler og til og med vesener som havfruen og solens gjeve milde jomfru og månens milde datter kommer og lytter høyst forundret. Lytterne blir så beveget av musikken at de begynner å gråte. Väinämöinen gråter også og i sangen får vi høre hva som skjer med tårene til Väinämöinen.


7 Paski se souteli (Trad)
Paski er en liten båt, som på norsk også kalles for en Bask. Båten er navneopphavet til den største kvenske festivalen som arrangeres hvert år i Nord-Troms, Paaskiviiko-festivalen. Vi øvde inn denne sangen til festivalen i 2015. Sangen er samlet inn av Reidar Bakke i Øst-Finnmark. Været er fint og båten gynger på bølgene. En liten sang helt blottet for bekymringer.


8 Tuoll on mun kultani - Kom kjære hjarteven (Trad o. A. M. Nilsen)
Trygves mor Anna-Liisa besøkte NRK studio i Vadsø en gang på 70-tallet og fikk gjort opptak av noen sanger sammen med spillemannen Andreas "Antti" Beddari. Vi har latt Antti og Anna-Liisa lede an denne karelske folketonen, så smyger vi oss inn etterhvert. Anne Margaret har gjendiktet sangen fra svensk til norsk.


9 Mustalainen (Elemer Szentirmay)
Denne sigøynersangen trodde vi lenge var en finsk sang, men gode sanger har den egenskapen at de blir lært bort fra person til person, det blir tradert, og de kan reise langt. Sangen er viste seg å egentlig være fra Ungarn. I Norge er den kjent som skillingsvisen "Fattiggutten". Sangen har vært sunget så mye på finsk i Pasvik at nordmenn lærte seg, og kunne synge sangen, uten å skjønne ordene. Vi har opplevd publikum felle tårer til denne sangen uten at de skjønner hvorfor de begynner å gråte.


10 Aatamin laulu - Adams sang (Trad o. A. M. Nilsen og T. Beddari)
Bente Immerslund har skrevet utførlig og flott om Aatamin laulu og om den kvenskfinske musikktradisjonen på Finsk.no. Der ligger også en video av Beddari Nilsen som fremfører sangen under Paaskiviikofestivalen 2015.


11 Lapin äitin kehtolaulu - Voggevise (Trad o. A. M. Nilsen)
Denne sangen ble vi introdusert for i samarbeid med sangkoret Fossekallen som vi samarbeidet med i 2016. Sangen blir sunget på finsk og på skoltesamisk, men her har Anne Margaret gjendiktet den til norsk.

Kjøp av CD'en Ruija
Vipps kr 200,- til til 97719901 og legg igjen adressen din så sender vi CD'en i posten. Har du ikke vipps så får du et kontonummer ved å sende SMS til 97719901.

Omtale
Sør-Varanger avis ble kanskje revet med av de finske allitterasjonene når de skriver at Ruija er et variert, varmt og velprodusert album